Jan 29

Landet av evig lengsel

ANDREW BOYLE, Comments: 0
(I anledning 150-årsjubileet 
for fødselen til 
Frederick Delius)

"Jeg har forsøkt å formidle gleden og det opphøyede sinnet man har i de norske fjellene, samt ensomheten og melankolien man opplever i den høye fjellødemarken og hvor storslagne de vide, evige horisontene er."         Frederick Delius, 1920

"Jeg kunne aldri tenkt meg å slå meg ned på et sted for langt fra mitt kjære Norge og de lyse sommernettene og all poesien og melankolien man finner i de nordiske somrene og de høye fjellviddaene hvor mennesker er sjeldne, men samtidig er de sterkeste individene i verden; de har dypere følelser enn menneskene i noe annet land i verden. "    Frederick Delius 1918

En overskyet dag midt i august 1923 holder en underlig gruppe på å ta seg opp Liahovdene, den østlige fjellsiden som stiger opp fra Romsdalen i Lesjaskog. Tre av menneskene bærer det fjerde, en høy 60-år gammel mann som sitter i en stol støttet av to bærestenger. Frederick Delius hadde allerede mistet mye av kraften i beina og nå var også i ferd med å miste synet.  En siste gang ønsket han å nyte en solnedgang over norske fjell, og de tre som bar ham ville gjøre alt i sin makt å få det til. Hele dagen slet de oppover mot toppen, bare for å oppleve da øyeblikket nærmet seg, at skyene hindret utsynet mot vest. Men så, i det sola sank bak Tafjordfjellene, delte skylaget seg og Frederick Delius' siste norgesbesøk ble avrundet slik han hadde ønsket. (Bildet viser en rekonstruksjon fra en film jeg lagde for NRK).

Jeg blir ofte spurt om hvorfor jeg kom til Norge i 1980, og de som lurer gjerne antar at det er på grunn av ei kvinne i livet mitt. Den løpende vitsen har bestandig vært at jeg svarer: ja , det stemmer, det var på grunn av ei kvinne, og hun het Margaret Thatcher. Men det er en morsom løgn. Sannheten er heller den at jeg ble i Norge på grunn av Thatcher. Jeg kom hit på grunn av en mann. Jeg holdt på med å skrive en doktoravhandling om Delius' tidlige verk, og ingen studie av komponisten ville kunne henge på greip uten en dyptpløyende undersøkelse av alt som Norge betød for ham.  

Som var tilfellet med mentoren hans Edvard Grieg, ble mye av musikken til Frederick Delius inspirert av norsk natur og norsk kultur. Etter Grieg er Delius den mest internasjonalt anerkjente komponisten som har skrevet mye musikk formet eller farget av opplevelser i Norge.  I BBC og i mange konsertsaler i England og USA ble verk av Delius fremført i dag. En ny dokumentarfilm om ham er i produksjon i England. Og gjennom hele livet hans og hele verkskatalogen hans går den røde tråden: Norge, Norge, Norge.

Som en ung mann tilbrakte Delius somrene sine på Hardangervidda, i den graden at Grieg ga ham kallenavnet Hardangerviddamannen. I senere år valgte han heller Jotunheimen før han til slutt forelsket seg i Romsdalens mildere fjellnatur. Han fikk reist en hytte der i 1922 men, som nevnt ovenfor, ville ikke kunne tilbringe flere enn to somre der. 

Kona hans beskrev Norge som "landet som fyller ham med evig lengsel".

Comments: 0

Email again:

Add a comment:

Name:
E-mail:
Comment: