Feb 05

Osebergskipet : historisk IKEA-pakke der man trengte ALLE delene….

ANDREW BOYLE, Comments: 1

I Norges eldste by, Tønsberg, pågår det for tida et forbløffende eksperiment. Osebergskipet, vikingtidas mest spektakulære fartøy, blir rekonstruert for første gang uten konstruksjonsfeilene som har vært banesåret ved tidligere kopier. Det nye skipet sjøsettes midt på sommeren. Fram til da er alle velkomne til å besøke verftet: det holder åpent 24/7.


Har du kjent det ennå? Kjent at blodlysten stiger på nytt? Nei? Vel, da er du egentlig i godt selskap med nordmenn flest. Men utenfor vikingriket Norge er norske vikinger igjen på tokt. USA og Storbritannia, for eksempel, kan ikke få nok av de hoggende hordene. Seilene til en ny vikinginvasjon har vært observert langs hele underholdnings-horisonten. I fjor erobret hammerhelten Tor våre kinoer i en film regissert av Kenneth Branagh. BBC4 kringkastet i høst The Viking Sagas og amerikanske MGM har på beddingen sin egen vikingsaga fra det kreative teamet som ga oss The Tudors og Camelot.

Enda en veltrimmet invasjonsflåte har forstevnene rettet mot British Museum. Første utstilling i det nye praktgalleriet (World Conservation and Exhibitions Centre) som åpnes der i 2014 blir viet de norske barbarene – som plyndret de britiske øyer for skatter som i dag ville ha blitt juveler i museets samlinger. British Museum har allerede flagget stolt at 2014-showet skal inneholde et ekte vikingskip. Spektakulær nok blir utstillingen; British Museum er godt på det.  (Som dets nåværende utstilling om Hajj beviser!)

Men hvis du kjenner at det svulmer i bringa av fortellinger om vikingtida og tokter i vesterled, behøver man ikke dra lengre enn til Vestfold for å oppleve at vikinghistorie på det rikeste blir levende igjen. Båtbyggere, historikere og frivillige er i ferd med å gjenskape vikingtidas vakreste fartøy, Osebergskipet.

Av tre hovedgrunner er prosjektet Nytt Osebergskip unikt. Det første er dets tilgjengelighet. Verftet hvor skipet bygges, er utenfor Oseberg kulturhus midt i Tønsberg sentrum, og er åpent dag og natt til alle interesserte. Når det arbeides på skipet kan du stå ved albuen til snekkeren som driver kilen sin inn i stammene fra massive eiketrær. Du kan klatre opp i baugen og se på mens de dyktigste treskjærerne prosjektet kunne oppdrive, gjenskaper den komplekse ornamentasjonen som dekorerte stevnene. Og alt dette gratis!

"Vi visste at vi tok en sjanse ved å la verftet stå åpent til publikum," innrømmer prosjektleder Einar Chr. Erlingsen da jeg pratet med ham på verftet. "Men det originale Osebergskipet hører jo til Tønsberg-området. Derfor ønsket vi at folk som bor her skulle få identifisere seg med det nye Osebergskipet, at de skulle føle at de var en del av byggeprosessen." Verftet står like ved byens travle bryggepromenade med restauranter på rekke og rad. "Men ikke så mye som en nagle har forsvunnet!" forsikrer Erlingsen.

Andre kopier har selvsagt blitt konstruert i århundret siden Osebergskipet ble funnet.  Men den andre av de tre grunnene til at dette prosjektet er unikt er fakta at her for første gang lages det en kopi der man kun anvender verktøy og teknikker som var i bruk på vikingtida. Sjøsettinga er nå satt til 20. juni, men opprinnelig var planen at skipet allerede skulle ha vært ute på havet. Erlingsen forklarer forsinkelsen: "Vi har måtte lære på nytt forsvunnet kunnskap om båtbygging som var kjent på vikingtida. Selv om vi benytter oss av de fineste båtbyggere i Norden i dag, skjønte vi ganske tidlig at utfordringen å tilpasse de første bordene var mye vanskeligere enn vi hadde ant."

Prosjektet har utformet fra arkeologisk funn et enormt utvalg av verktøy – hvert til sin oppgave. Prosjektleder Erlingsen fører meg inn i verktøyboden, fylt med økser nok til en liten, men blodtørstig invasjonshær. "De er veldig spesialiserte. Disse her er til å felle med. Her har vi kløyveøkser, så skjeggøkser til å ta tynne fliser – man behøver nesten ikke å høvle over etterpå." Han viser fram en vikingdrill: "Uhyre effektiv. Gjennom kjølen av eik på under et minutt."

Litt utenfor synsfeltet, når man diskuterer vikinger i Norge, finnes det bestandig noen merkverdige paradokser. Det mest åpenbare er selvsagt at den populære entusiasmen for vikinghistorie er merkbart kjøligere her enn i USA, Storbritannia, Tyskland og andre History Channel hot spots. I landet som eier "merkevaren", ville man kanskje ha forventet opplevelses-museer, høyt profilerte akademiske flaggskip og hele industrier fundamentert på assosiasjon med vikingene. Virkeligheten er at for turister på vikingjakt i Oslo er opplevelsen ganske forbløffende. Kulturhistorisk museum har sine vikingutstillinger, men den støvete atmosfæren er uinspirerende. Og så har man selvsagt Vikingskipshuset. En kapellaktig bygning hvor, i tillegg til ett helt og to halve skip, informasjon om historisk bakgrunn og halvklode-omspennende eventyr er tilbudt på tørr, akademisk måte eller overlatt til fantasien. 

Entusiasmen har vært varmere. I krafttaket for selvstendighet rundt 1900 blåste nordmenn støvet av nasjonens stolte maritime tradisjoner over 2000 år. Bare ett år før selvstendighet ble vunnet, ble Osebergskipet gravd fra haugen utenfor Tønsberg, et stolt symbol på kulturell kontinuitet. Men så i 1940: katastrofe. Den tyske invasjonsstyrken og dens norske medhjelpere utnyttet den ikoniske kraften av vikingkrigeren i den ideologiske kampen. Tabuets skygge er ikke borte i dag: den som bruker bilder av vikinger i reklame eller annen sammenheng, må anstrenge seg for å unngå sammenligning med vikingestetikken elsket av Nasjonal samling.  

Kanskje vil Norges vikinghistorie få en mye høyere profil i framtida, om det nye Kulturhistorisk museum reises. Foreløpig pågår det en stadig mer bitter krangel akademikere imellom om hvor vidt vikingskipene tåler å bli flyttet. I mellomtida: se til Vestfold og Tønsberg! Her er Borrehaugene. Her er Midgard historisk senter (bilde). Og det nye Osebergskipet. 

Enda et paradoks: Tønsbergs kopi av Osebergskipet får en konstruksjon nærmere originalen, enn originalen har. La Erlingsen forklare:

"Osebergskipet ble gravd ut i 2000 biter – et gigantisk puslespill. De som rekonstruerte det, gjorde en fantastisk jobb, men man visste ikke så mye om vikingskip på den tida. De har gjort noen "short cuts".  Kjølen for eksempel, la de for rett. Og spantene hadde de saget av for å tilpasse deres idé om konstruksjonen - det gir oss et problem, fordi vi vet ikke om de har tatt av 5 centimeter eller 15…"

Her er kanskje historiens første varsel fra nordiske snekkere til alle som skal sette sammen en flatpakket gjenstand: alle delene er faktisk nødvendig! På 1980-tallet ble kopier av Osebergskipet bygd, tømme for tømme identisk med originalen. De ble sjøsatt – og sank. "Da båten kom opp i 7-8 knops fart bygde det seg opp en baugbølge som løp langs sidene, klatret ombord midtskips og fylte båten i løpet av 20 sekunder. Dette var på en måte kimen til prosjektet vårt. Det er ikke mulig at de har bygd en båt som er så lite sjødyktig. Hvorfor skulle de bygge et dårlig skip – når de visste bedre?!" spør Erlingsen retorisk.

Det er dette som utgjør den tredje grunnen til at prosjektet Nytt Osebergskip er unikt. Etter mange år med vitenskapelige og arkeologiske studier ble prosjektet Nytt Osebergskip initiert, med målet å bygge en kopi med bredere profil og en kjøl som begynner kurven mot baugen nærmere midten.

Enda ett forbløffende paradoks må nevnes. Osebergskipet er den mest beundrede skatten vi har arvet fra den mest maskuline av alle epoker, da blonde menn gikk på invasjons- og handelstokter over verdenshav. Selv da skipet seilte våre farvann ville det hatt meget høy status; i likhet med de andre utsøkte gravgods forteller skipet oss at den som ble hauglagt i det sto helt øverst i vikingsamfunnet. En mektig krigerhøvding? En sjøfarende kaptein som hentet hjem rikdom og slaver fra utrolige eventyr? Vel, nei. Osebergskipet var det siste hvilestedet til kanskje en av                                                                                              vikingepokens største kultiske figurer: en 80 år gammel prestinne, 153 cm høy, og bøyd over av benskjørhet og brudd i korsryggen.

Comments: 1

Unni Helene Mathisen

Feb 05
Positivt å dele med seg av kunnskap og ikke minst om et så spoennenbde tema som kulturminner!
Kjempefint med linkene .....
Email again:

Add a comment:

Name:
E-mail:
Comment: